"Jeg blir fornøyd hvis jeg går ned 5 kilo"
"Leppene mine er så små"
"Jeg kunne byttet ut nesen min mot en hvilken som helst annen".
....

Utsagnene over er ikke uvanlig, med tanke på at så og si alle har noen komplekser med seg selv. Det man klager på når man ser seg selv i speilet, det man vil forandre på og det man streber etter å få. Skjønnhetsidealene i 2010 er ikke det jeg vil kalle sunne. Det blir mer og mer populært med plastisk kirugi, skjønnhetsprodukter som koster en månedslønn og de fleste sammenligner seg med forsidepikene som har blitt stylet opp i flere timer -ikke minst har bildene fått seg en gjennomgang i photoshop når de først er tatt av en profesjonell fotograf.

Jeg er ingen unntak, men nå har tankene mine plutselig snudd seg litt, jeg kan si jeg er fornøyd med meg selv og det føles deilig. Jeg er ikke selvgod av den grunn, jeg prøver bare å akseptere meg som den jeg er, og når man klarer å føle seg bra, så blir man med en gang penere og får en ekte utstråling. Aldri har jeg fått så mye oppmerksomhet som jeg har gjort den siste tiden, og det tror jeg er takket være meg selv. Jeg har blitt mer takknemlig og klarer å sette pris på at jeg er som jeg er. Når jeg får et kompliment sier jeg aldri "Nei, det kan du ikke mene", men jeg sier "Tusen takk" og tar komplimentet til meg. I motsetning til før, jeg klarte ikke å se hva som var bra med meg selv og vridde det positive om til noe negativt. Nå tenker jeg at det var utrolig feil av meg.



Jeg er fornøyd med tennene mine, leppene mine som er naturlig, øyenfargen min og jeg kan endelig si meg fornøyd med nesen, selv om jeg tidligere har irritert meg over den -Nå vil jeg at den skal være slik, og hadde jeg operert den hadde jeg ikke følt meg helt som meg selv. Kroppen min aksepterer jeg også, og hvorfor ikke akseptere at jeg er lav når jeg kan akseptere at andre er det? Vi må bli snillere med oss selv synes jeg.

Hva er du fornøyd med?